Jeg satt i sofaen og hadde nettopp logget meg inn på facebook da jeg så noe i øyekroken, noe som beveget seg. I det jeg snudde meg krøp det en edderkopp opp på sofaen. Lynraskt tok jeg sats med alt jeg hadde og hoppet ut av sofaen med et aldri så lite hyl. Skulle tro jeg nettopp hadde stått ansikt til ansikt med en pesende, blodtørstig Tyrannosaurus Rex.
Det kjentes svært så ubehagelig å vite at den vesle rakkeren var i ferd med å forsvinne bak en eller annen pute- kanskje ville den gjøre seg klar til bakholdsangrep? Hypnotisere meg med alle sine åtte ben i full River Dance og så surre meg inn i nettet sitt, vente til jeg sluttet å sprelle og så fortære meg.
Raskt forsøkte jeg å få edderkoppen til å klatre opp på et ark slik at jeg kunne åpne vinduet og riste den løs ut i den frie natur, men edderkoppen ville selvfølgelig ikke trø på denne isbre av et ark. Jeg kikket febrilsk rundt meg etter et eller annet glass som jeg kunne fange den i, men når det gjelder å jakte på edderkopper så teller hvert eneste sekund.Vips så var det for sent. Edderkoppen var forduftet, heldigvis krøp de åtte bena ned fra sofaen. Det var det siste glimtet jeg fikk av den. Hvor den er nå? Ingen anelse!
Måtte flire litt av meg selv etter å ha blitt skremt av et så lite dyr, kanskje lille Petter Edderkopp sitter oppe i et hjørne et sted og flirer han også! Ikke med meg, men av meg. Men den bør i det minste være glad for at jeg ikke klarer å drepe slike "ubudne gjester" , selv ikke når de har åtte ben.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar