Ute høljet det ned i bøtter og spann. Regntøyet ble glinsende, reint og fint. Tusenvis av dråper dryppet og sildret ned. Man kunne nesten tro at regntøyet gråt - og det gjorde det nok også , men av ren glede- glede over å få muligheten til komme ut i frisk luft etter å hengt på knaggen lenge. Glede over å være førstevalget etter en vinter med sterk aroganse fra den nye, fargerike vinterdressen som hver dag ble hektet ned fra knaggen uten at eieren foretrakk en mine. Ingen ambivalens eller diskusjon med kollegaer " Hva burde vi egentlig ha på oss idag?" Brutal favorisering med andre ord! Det eneste som gjelder nå for et stakkars regntøy er å holde seg vanntett, ellers vil man sporenstreks bli byttet ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar