22 juli- dagen vi aldri glemmer

Landet vårt har opplevd å miste mange dyrebare mennesker. Jeg tenker på panikken som utspant seg, unge mennesker som løp for livet og gjemte seg på Utøya. Noen kom aldri frem fra gjemmestedet sitt i live, andre rakk aldri å gjemme seg. Noen la på svøm mens kulene haglet rundt dem og nådde land, andre tok sitt aller siste svømmetak da de ble truffet av Breiviks kuler og ble frarøvet livet og fremtiden som de iherdig svømmet mot. Sjokkerte fulgte vi nyhetssendingene.

Stoltenberg samlet mye av mine egne umiddelbare tanker, men også vår felles frykt, sorg og sinne i sine ord og bidro til å styrke fellskapet og medmenneskeligheten etter denne grusomme massakren. I det jeg ser ham, dypt beveget, gå fra begravelse til begravelse fremstår han for meg som en far for alle de unge menneskene som befant seg på Utøya. Flere andre politikere har også stått frem og vist sin sterke medfølelse i media

Det at massemorderen i følge VG ikke vil svare på visse spørsmål før han før innvilget kravet om at regjeringen skal gå av, og at han selv skal få en sentral lederrolle i en helt ny samfunsorden sier mye om denne mannens forvrengte virkelighetsoppfatning.

Mine tanker går til alle pårørende, politi og helsepersonell og ellers alle som er berørt av denne mannens grufulle handlinger.