Idag tok jeg meg en liten Egersundstur. Det var sol og fint vær da jeg gikk inn i butikken, men da jeg ruslet ut igjen med flere poser på slep pøsregnet det ute. Klokken nærmet seg 17.30 og jeg skyndet meg ut for å rekke bussen. Det ville desverre vise seg at det var helt unødvendig å sette opp tempoet.
Da jeg var fremme ved ventestedet tok jeg hetten på fleecegenseren på meg og ble stående i regnet. Det var ingen busskur og ikke noe tak å søke ly under. " ja,ja det er jo bare vann!" tenkte jeg, men etter et kvarter kjente jeg at jeg begynte bli gjennomvåt og iskald. Kanskje det var skjebnens ironi at jeg begynte å nynne på " Eg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme. Der har jeg det som fisken i vannet..." (Har bodd ca 5 år i Bergen)
40 min og et ubesvart anrop senere kom endelig bussen. Jeg hev meg inn sammen med 4 handleposer- til sjåføren sa jeg : " Nå er jeg skikkelig kald!" Jeg hakket tenner hele kjøreturen hjem. Det er ikke første gang bussen er forsinket, har gjentatte opplevelser med dette! Vurderte om jeg skulle sende en mail til Kolumbus og takke dem for den sterke inspirasjonen de har gitt meg med tanke på å sette igang med kjøretimer. Farvel venting, farvel kollektiv transport...
Det viste seg at det tapte anropet var ei snill bekjent fra bygda som hadde kjørt forbi og stoppet for å høre om det var meg som sto der og om jeg ville sitte på...sånn går det når man har mob på lydløs ;)
Bussjåføren var hyggelig og hjalp til med å bære tingene mine ut, det er jo ikke akkurat hans feil da... men skulle ønske de kunne flytte ankomst-tiden en halv time frem (18.00- når den egentlig pleier å komme) slik at vi kunder slipper å vente og bli frustrerte (og kalde)
Jaja..nå er det godt å sitte under teppe, har fått varmen i kroppen!! Kanskje lurt å alltid ha en liten paraply i vesken for sikkerhets skyld
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar