Sommer og forkjølelse

Sommeren har gjemt seg et sted bak mørke skyer og regnet har lavet ned hele dagen. Forkjølelsen har valgt meg ut denne gangen, jeg som så sjeldent blir syk.Nå var det min tur. Jeg vandrer rundt med en liten antibac i lommen, alltid beredt- forebygge at andre blir smittet. Skulle hatt en opprydning på kjøkkenet, men jeg orker ikke. Klesvasken går greit, den suser av sted ved egen hjelp etter en vridning til 40 grader og et trykk på knappen.


Stearinlyset er tent, te med melk og honning er drukket fra en kopp med et koselig julemotiv, jeg er ikke så nøye med å velge ut en kopp etter årstidene når forkjølelsen slibrig og grådig forsyner seg av energien min. Så er det bare å venne seg til å kun puste gjennom munnen siden nesen er blokkert. Det er slitsomt. Snart skal jeg skru på tv og se "Milionær i forkledning", så blir det tidlig kveld på meg. Forhåpentligvis er formen bedre til imorgen.

Leteaksjon

Så var det helg igjen. Fredagen koste vi oss i barnehagen med popcorn og hjemmelaget gele som en mor hadde tatt med seg pga det var siste dag for datteren før ferie og skolestart. Under samlingsstunden fikk 6 åringene utdelt et kort med bilder og hilsener fra barnehagen- og hvert sitt hjerte.


 Disse hjertene er helt unike fordi de gjennom hele året har samlet på barnas omtenksomhet. Hjertene ligger i en vakker eske og blir utdelt under skattekistesamling. Vi spiller rolig musikk og barna får holde et hjerte i hånden og skal tenke på noen de er glad i eller noe de er glad for. Det var ikke det miste rart at to jenter ble lei seg da de hadde mistet hjertet sitt i sandkassen hvor de hadde gravd det ned, men ikke klarte å oppspore det igjen. Vi hadde dermed en stor leteaksjon etter disse hjertene.


Etter en stund fant en kollega av meg frem en rake og finkjemmet hele sandkassen. Overrasket ble vi alle da først et hjerte og så enda et blinket "Her er jeg". Jentene ble lettet og knuget hvert sitt hjerte i hånda. " Nå må dere gå inn og legge hjertene i hylla så dere ikke mister dem" sa vi voksne som om dette var en helt hverdagslig ting å si. Måtte trekke litt på smilebåndet etterpå og tenke over hvilken spesiell jobb jeg har og alt det fine og rare som skjer.